Artikler

Biomekanisk tilbud til den diabetiske fot

Artikkel publisert i DiabetesForum nr 1, 2018 og Fotterapeuten

 

Hvordan kan man som fotterapeut samhandle best mulig med blant andre fastleger, sykehus og hjemmesykepleien i behandlingen av diabetespasienter med fotrelaterte problemer?

Diabetesforbundet skriver på sine sider at ca 230 000 nordmenn er rammet av diabetes type 2. For type 1 er tallet 28 000. Det utgjør fire prosent av Norges befolkning. I tillegg anslås det at mellom 50 000 og 100 000 nordmenn i dag lever med uoppdaget diabetes.

Personer med komplikasjoner i føttene som følge av diabetes, anbefales av Norsk Fysioterapeutforbund og Diabetesforbundet å gå regelmessig til kontroll og behandling hos fotterapeut. Men for at pasientene skal få riktig behandling til rett tid, er fotterapeutenes samhandling med annet helsepersonell helt essensiell. Anbefalingen om regelmessig kontroll for diabetespasienter bør derfor implementeres på alle nivåer i helse-Norge.

 

Den diabetiske fot

For diabetespasienter er ulike komplikasjoner i føttene ikke uvanlig. Noen av de vanligste plagene er nerveskade (nevropati), åreforkalkning (arteriosklerose) (NIFS, 2017) og dårlig tilpassede sko.  Økt bevegelsesaktivitet og mosjon er i mange tilfeller enkle tiltak som kan bidra til å blant annet holde et jevnt og godt blodsukkernivå, forebygging av hjerte- og karsykdom og motvirke høyt blodtrykk og overvekt (Helsedirektoratet, 2017) For diabetikere med fotrelaterte problemer kan biomekanisk behandling være et viktig supplement til tradisjonell diabeteshåndtering. Kunnskap, veiledning og øvelse omkring tema bevegelighet kan utgjøre store forskjell på sykdomsbildet og livskvalitet for mange diabetikere.

Sårdannelse på foten til diabetespasienter, såkalte diabetiske fotsår, er eksempelvis dessverre svært vanlig. Det hemmer daglige funksjoner (Gürgen M, 2005) og helte sår gjenoppstår ofte. Infeksjon, nedsatt sirkulasjon i føttene, unormal trykkbelastning som følge av nerveskade og begrenset leddbevegelighet er vanlige konsekvenser. Behandlingen er vanskelig og krever rett ekspertise. I tillegg kan sårene, til tross for riktig behandling, ofte bli kroniske, noe som i flere tilfeller fører til amputasjon av hele eller deler av foten. I Norge utføres omkring 400-500 amputasjoner (NHI.NO, 2017) per år hos pasienter med diabetes, og omtrent 85 prosent av disse skyldes et diabetisk fotsår.  

 

En pasient jeg har behandlet siden 2010 illustrerer godt viktigheten av god samhandling mellom fotterapeuter og annet helsepersonell. Pasientkarakteristika: mann, født 1943, amputert 3, 4 og 5 tå i 2010. Han har siden da mottatt fotterapi og biomekanisk behandling hos meg. Jeg har kontinuerlig samhandlet med sykehuset i Drammen og hans fastlege for at han skal kunne motta best mulig behandling. Pasienten har blant annet fått riktigere sko tilpasset sitt brukerbehov og mottatt korrigeringsteknikker som sålebehandling, taping og silikonorteser. I løpet av perioden fra 2010 til i dag har pasienten fått opptrening av funksjonen i fot, kne, hofte og rygg for å forbedre MVP (muskel venepumpen) og optimalisere gangefunksjonen. Uten oppfølgingsbehandling i etterkant av amputasjonen ville funksjonsevnen til denne pasienten kunne sett svært annerledes ut i dag.

Samhandling – en nødvendighet

For at diabetikerne skal få riktigere behandling til rett tid bør fotterapeuter ses på som en ressurs. Vi bør inkluderes på alle nivåer i helse-Norge, som en utfyllende part og del av pasientens helsepersonell. For fotterapeuter som behandler pasienter med et komplekst sykdomsbilde, herunder blant andre diabetikere, kan ikke samhandling med annet helsepersonell ses på som et valg, eller en mulighet – det bør, skal og må være en nødvendighet.

Et godt eksempel på dette er en pasient som ble henvist til fotundersøkelse hos meg etter samtale med diabetessykepleier. Pasientkarakteristika: mann, født 1973, diabetes type 1. Pasienten er aktiv, liker å løpe og gå på ski. Fotundersøkelsen avdekket et behov for opptrening av gange og løpeteknikk, samt opptrening av svakheter i fot, kne, hofte og rygg. Herunder også å finne en optimal sko til pasienten. En sko skal blant annet ikke feilstille knoklene i foten, den skal ikke redusere bevegelsen og den skal beskytte deg i det miljøet du ferdes. Denne pasienten hadde behov for riktigere sko til både arbeid, løp og langrenn. Henvisningen fra hans sykepleier har vært helt essensiell for at han nå evner å opprettholde det aktivitetsnivået han selv ønsker.

Min erfaring i løpet av 12 år er at de fleste ikke vet at de har svakheter i foten, eller svekket bevegelsesmønster og at mange derfor ikke får den behandlingen de trenger for å opprettholde god bevegelse og helse. Dette faktumet kan bekjempes dersom fotterapeuter og annet helsepersonell evner å samhandle tettere enn dagens situasjon gjenspeiler. Før vi når dette punktet bør alle diabetikere oppsøke en fotterapeut for risikovurdering av føtter minst én gang i året. Fotterapeuter har kompetanse til å avdekke svakheter, etablere gode behandlingsplaner for å forebygge problemer i fot, legg, kne, hofte og rygg, samt bevegelsen generelt. Det er nettopp derfor det er så viktig at fastleger og sykehus benytter og henviser til vår kompetanse.

LITTERATURLISTE

Coughlin, S. A. (u.d.).

Gürgen M, K. A. (2005). Diabetiske fotsår. Tidsskr Norsk Legeforening.

Haugaa, T. (2017, Mars 23). podiatrist.no. Hentet fra http://www.podiatrist.no/logginn.php.

Helsedirektoratet. (2017, Juni 30). https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes

NHI.NO. (2017, Juli 1). Hentet fra https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-generelt/diabetisk-fotsar/

NIFS. (2017, Juli 17). nifs-saar.no. Hentet fra NIFS's retningslinjer for behandling av diabetes fotsår: http://nifs-saar.no

Til mor og far

Photo by: Unsplash

Tenk deg følgende situasjon.

Din datter er rå god til å spille håndball, hun er 13 år og plukket ut på kretslaget, hun er alltid trenerens førstevalg fordi hun alltid leverer. En dag kommer hun hjem fra treningen og klager over smerter i føttene og leggene. Som mor og far prøver dere å hjelpe henne med å massere føttene og leggene. Dere lærer hvordan dere kan tape føttene og leggene for å lindre smertene, men hun blir bare verre og verre. Dere kjøper nye sko, får gode tips fra andre foreldre, trenere og fysioterapeuten. Alle gode råd hjelper ikke og tilslutt må hun slutte med håndballen. Hun blir stadig mere innesluttet og lei seg, etter hvert faller prestasjonen også på skolen og situasjonen for datteren deres er snudd fra å være på topp til å sitte hjemme, passiv.

Var det noe som kunne ha vært gjort annerledes? Kunne du som mor og far ha forutsett denne situasjonen? Var det noe dere overså?Muskel og skjelettlidelser er det vi sliter mest med i samfunnet og hjerte, karr lidelser og kreft tar flest liv, opplyste Camilla Stoltenberg da hun la frem Folkehelserapporten for 2017. (Folkehelseinstituttet, 2017). «Vi er for lite aktive» (Folkehelserapporten, 2018)

En undersøkelse utført ved Universitetet i Sør-Øst Norge avdekker at 70% av ungdom mellom 15 og 16 år har smerter i føttene. (Universitetet i Sør-Øst Norge 2018)

Å kunne gå, løpe, hoppe og hinke er viktige funksjoner for det gode liv.  I barneårene dannes grunnlaget for foten og bevegelsen. Biomekanikken, den mekaniske samhandlingen som skjer mellom muskler og skjelett  kan reduseres og det kan være små forandringer som er avgjørende for fot og bevegelseshelsen til barnet. Muskel – og skjelettlidelser er et av vårt samfunns største utfordringer. (Folkehelseinstituttet, 2017) Det er den største årsaken til sykefravær og uførhet. Når du går, løper, hinker og hopper bruker du hele kroppen. En feil sko vil kunne stoppe bevegelsen i foten, som igjen stopper den normale rotasjonen videre oppover i kroppen (Coughlin, 2013). Når rotasjonen stoppes i underkroppen vil samspillet mellom muskler og ledd endres og resultatet kan bli smerter, betennelser og skader. Musklene og leddene kan over tid stivne og normal bevegelse vil være umulig.

Denne artikkelen handler om barnefoten og dens utvikling, hvordan foten og bevegelsen kan skades. Til slutt i artikkelen beskrives muligheter som finnes både for å oppdage svakheter i føttene og bevegelsen på et tidligere tidspunkt, og hvordan barna kan få riktigere hjelp til riktig tid.  

AktivFot AS

Barnefoten er sårbar.

Når vi fødes er føttene vifteformet med store, gode fettputer under føttene. Foten består av 26 knokler, 33 ledd, muskler, bindevev og sener. Det unge fotskjelettet består av brusk og bindevev, som er svært mykt, og kan lett påvirkes av ytre faktorer (Rolfsen, 2017). Når barnet begynner å bevege seg styrkes føttene og den dagen barnet tar sine første skritt er en stor milepæl. Når du observerer barnets bevegelsesmønster så vil du se at barnet ofte løfter armene over hodet, gangen er ustø i begynnelsen. Armene bruker barnet til å holde balansen. Samspillet i hele bevegelsen styrker barnets muskler, skjelett og balanse. Først ved ca 7-8 års alderen har barnet utviklet sitt blivende gangemønster.

Når barnet tar sine første skritt er det viktig å la barnet få bevege seg fritt. La barnet løpe, hinke, hoppe så mye som mulig, gjerne uten sko på bena og ute på gress, sand eller i ulent terreng. Hvis du observerer barn mellom 2 og 7 år liker de fleste å løpe, gjerne hele tiden. En feil sko kan stoppe utviklingen i muskler og skjelettet slik at bevegelsen i foten hemmes, som igjen kan feilstille knoklene, redusere bevegelsen, slik at musklene ikke får bygget den styrken barnet trenger. Før i tiden reduserte vi utviklingen ved å immobilisere føttene i stive sko. Dette vet vi i dag er feil!

Hva vet vi om årsaker som kan ødelegge bevegelsen, biomekanikken, de mekaniske kreftene som er knyttet til muskel-skjelettsystemet når vi går, løper, hinker og hopper? (Olav Reikerås, 2009, 2018.) Søk i litteraturen (Coughlin, 2013) viser at sykdom, operasjoner og eksterne faktorer kan redusere gangfunksjonen og svikt i funksjonen et sted vil kunne påvirke hele bevegelsesapparatet. Eksterne faktorer kan blant annet være sko (Haugaa, 2017) Hvordan foten posisjoneres ned i skoen har stor betydning for bevegelsen og styrking av kroppen. Skoen vil over tid kunne fungere som en form og skoen vil kunne deformere foten å  feilstille fotens plan. Så langt er det funnet 20 faktorer ved en sko som kan skade foten og bevegelseshelsen (Haugaa, 2017). Vanlige «feil» på skoen til barn er for små sko, for hard yttersåle, feil vinkel på skoen og for stiv hælkappe.

I begynnelsen, når barnet begynner å gå, vil hun sette hele foten i bakken for gradvis å utvikle riktig gange, hælen først i bakken, foter roterer litt utover, for så å rotere innover og ut første tå. I leggen skjer en tilsvarende rotasjon som beskrevet i foten, i kneet så bøyes og strekkes kneet og i hoften beveges hoften og ryggen mot hverandre. Samspillet fra foten til leggen til lårbenet og bekkenet roteres i en komplisert og sammensatt bevegelse. Er det svakheter i dette fine samspillet vil det kunne påvirke hele gangeprosessen og hun vil kunne får smerter, betennelser og skader. Biomekanikk omfatter de mekaniske kreftene som er knyttet til muskel-skjelettsystemet. Den dreier seg om hvilke av disse kreftene som virker i ro, og hvilke som virker under bevegelse.

Muskel og skjelettlidelser blir definert som diffuse plager der man ikke kan finne en spesifikk årsak til problemet som kan variere fra et lite problem til en invalidiserende tilstand. Et ubehandlet fotproblem kan utvikle seg til hofte, kne og ryggproblem og et ryggproblem kan utvikle seg til et kne og fotproblem. (Haugaa, 2017)

Fotterapeuter med videreutdannelse i sko, bevegelse og helse er spesialister på skoenes betydning for god helse, og er utdannet til å fange opp svakheter i føttene som kan påvirke bevegelsen i føttene som kan forplante seg videre til legger, kne, hoften og ryggen. De fokuserer på årsaken til problemet og er den eneste yrkesgruppen som er utdannet til å behandle sko, bevegelse og helseproblemer.

13-åringen i eksemplet innledningsvis fikk ikke riktig behandling til riktig tid. Dette var en reel situasjon fra min klinikk. Det tok 5 år med frustrasjon og smerte å finne riktig terapeut som kunne hjelpe henne. En grundig undersøkelse av gangefunksjonen i fot, legg, kne, hoften og ryggen avdekket årsaken til problemet, hun fikk til slutt riktig behandling som bestod av en riktigere sko med korrigering som fremmer bevegelsen i muskler og skjelett, biomekanikken og ble i løpet av kort tid smertefri og styrket funksjonen fra fot til rygg.

For 13-åringen kom hjelpen for sent til å vende tilbake til håndballen, men hun gav ikke opp og lever i dag med sterke føtter og bevegelse. Hun kan hoppe, hinke, gå og løpe så mye hun vil uten smerter.

Eksempelet understreker betydningen av en supplerende behandling i det norske helsevesen, som jobber med å se helheten ved sko og helse, som behandler årsaksforholdet til smerter i fot, legg, kne, hoften og ryggen.

Referanser

 

Coughlin, S. A. (2013, Mars 31). Mann's surgery og the foot and ankle. London: Elsevier Health Sciences. Hentet fra Robert A. Mann, Surgery of the foot, Kinetic og human locomotion.

Folkehelseinstituttet. (2017, april 2017). Hentet fra https://www.fhi.no/.

Folkehelserapporten. (2018, 05 30). Hentet fra https://www.fhi.no/: https://www.fhi.no/publ/2018/fhr-2018/

Haugaa, T. (2017, Mars 23). podiatrist.no. Hentet fra http://www.podiatrist.no/logginn.php.

Olav Reikerås. (2009, 1. f. (2018, 6 20). Store Medisiinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/: https://sml.snl.no/biomekanikk

Rinvik, H. A. (2010). Menneskets funksjonelle Anatomi. Oslo: Cappelen Damm AS.

Rolfsen, L. (2017). Fotlidelser. Pensumtjeneste AS, 2003 Oslo, ISBN 82-13-02095-2.

Universitetet i Sør-Øst Norge. (2018, 5 6). Hentet fra USN: https://www.usn.no/studier/finn-studier/helse-og-sosialfag/videreutdanning-i-biomekanisk-terapi/

Wyller, V. B. (2014). Frisk . Oslo: Cappelen Damm AS.

Publisert i Fotterapeuten 04/2019

Henriette Aanesen ©

Fotterapeut

AktivFot AS ®

En historie om føtter

Fotterapeut, fotpleier – potato, potato – same, same.

Nei. Fotpleie er kosmetisk behandling for velværets del alene. Fotterapi derimot er en helsefaglig behandling utført av autorisert helsepersonell. Fotterapeuter behandler og forebygger lidelser knyttet til hud, muskler, skjelett og negler (Fotterapeutforbundet, u.d.). Vi arbeider med å finne årsaken til problemet. I mitt kliniske arbeid har jeg over flere år utviklet gode rutiner og systemer som ivaretar god behandling innenfor vårt kompetanseområde av pasienter med smerter i fot, legg, kne, hofte og rygg. Jeg har i tillegg til grunnutdanningen i fotterapi videreutdannet meg i hvordan skoen påvirker helsen vår. Likevel må jeg fortsatt forklare, selv for annet helsepersonell, at fotterapi og fotpleie er langt fra det samme.

I denne artikkelen skal jeg dele et eksempel med dere som belyser overnevnte problemstilling. Jeg skal fortelle om en dame, født i 1970, som ble sendt til meg av sin fastlege. Pasienten ble henvist til meg grunnet smerter i føttene. Hun hadde operert en skjevstilling av stortåen mot lilletåen, såkalt hallux valgus, på høyre fot i 2013.

Pasienten opplever fortsatt smerter og ønsker hjelp til å rette opp og forebygge problemer i føttene. Hun ønsker ikke ny operasjon. Pasienten har ved flere anledninger etterspurt annen behandling, men legen har kun anbefalt nye operasjoner. Når jeg søker i faglitteraturen på årsak og behandling av hallux valgus finner jeg at arv, sko, hypermobilitet og kjønn kan være årsaken. Mulige behandlingsmetoder inkluderer spesialtilpassede sko, fysioterapi, nattskinne, sålebehandling og kirurgi (Fraissler L, 2016). Hvorfor er det da slik at denne legen kun anbefaler sistnevnte alternativ; kirurgi?

Som biomekanisk fotterapeut er jeg utdannet til å se helheten hos mennesker med helseproblemer relatert til sko, føtter, og bevegelse. Vårt kompetanseområde er etiologisk. Det vil med andre ord si at vi driver årsaksorientert behandling av plager knyttet til sko, fot, legg, kne, hofte og rygg. Vi er en supplerende yrkesgruppe i det norske helsevesen som kan bidra til enda bedre behandling av pasienter knyttet til vårt fagområde. Faglitteraturen sier lite om mulige årsaker når det kommer til sko- og fotproblemer som påvirker gange- og bevegelsesfunksjonen. For hallux valgus for eksempel er derfor kirurgi ofte den eneste løsningen. Men kirurgi behandler kun skjelettet. En studie gjort på operasjon av hallux valgus (Jitka Klugarova, 2016) viser at slike inngrep påvirker kinematikken i hele underkroppen. Kirurgisk behandling vil med andre ord kunne endre pasientens gangefunksjon (Coughlin, 2013). Et bedre samarbeid med, og større bruk av, fotterapeuter vil her være avgjørende for operasjonens effekt og pasientens smertebilde. Biomekaniske fotterapeuter kan benytte teknikker som optimaliserer gangefunksjonen og reduserer smerter i fot, legg, kne, hofte og rygg (Haugaa, 2017). Ved å eksempelvis ta i bruk en riktigere sko vil vi i samarbeid med pasienten kunne optimalisere gangefunksjonen og redusere smerter ytterligere.

Det var dette som ble løsningen for pasienten i denne historien. Pasientens fot hadde behov for en sko som ikke feilstilte aksene i foten eller kneet, en sko som ikke var konkav og ikke komprimerte mellomfoten. Hun ble anbefalt en sko som var riktigere for hennes behov og derav bidro til å både fremme gangefunksjon og redusere smerter. I tillegg benyttet vi en medisinsk såle for å øke styrken i pasientens fot og torsjon. Pasienten gjennomgikk totalt fire behandlinger over halvannen måned, hvor vi ved hver behandling vurderte endringer i pasientens smertebilde. Ved behandlingsslutt hadde pasienten følgende å meddele.

«Allerede etter noen ukers behandling så jeg at utviklingen gikk den rette veien og føttene ikke hadde så mye smerter.»

For hallux valgus vil biomekanisk terapi være et godt alternativ som vil bidra til å øke kinematikken i underekstremiteten, redusere smerten og øke styrken fra fot til hoften. En sko bør ikke feilstille knokler, eller akser, ikke redusere gangefunksjonen og den bør beskytte deg i det miljøet du ferdes. Biomekaniske fotterapeuter er utdannede kvalitetssjekkere for å blant annet finne riktigere sko til hver pasient. Pasientene har krav på behandling som kan vise til gode resultater. Noen ganger kan det være så «enkelt» som å finne riktigere sko.

 

Publisert i Fotterapeuten 04/2017

 

Henriette Aanesen ©

Fotterapeut

AktivFot AS ®

AktivFot® Blått- fot, orange-kne, grått- legg, gult-overkroppen-

  • Black Facebook Icon

© 2020 by AktivFot AS